– Vi er ikke redde for å buldre og brake

Beate S. Lech synger i mikrofonen.

– Vi er ikke redde for å buldre og brake

Det kan bli eksplosivt når Beate Lech entrer Østre Fredrikstad kirke 21. oktober. Da fremfører hun religiøse folketoner omgjort til jazz, og det er ikke nødvendigvis noen søndagsskole.  

– Jeg tror det er noen urkrefter ute og går i folketonene våre. De slår an noen strenger i oss, noe vi kjenner oss igjen i, sier jazzartist Beate S. Lech, som også er kjent fra Stjernekamp (2019) og Grand Prix (2021).

Sist gang hun var på turné med denne musikken, fortalte mange at de hadde grått under konsertene. Selv om de i utgangspunktet ikke hadde noe forhold til religiøse folketoner eller salmer.

– Jeg tror også det har noe med sangtekstene å gjøre. De er alle skrevet av kvinner. Tekstene er ikke dømmende, de ønsker alle velkommen. Og det å ikke være god nok, er ikke et tema, forteller Lech.

– Mange salmer er mørke og farlige

Musikken hun skal fremføre på Egil Hovland-festivalen stammer fra albumet Min song og hjarteskatt (2011), som Lech ble Spellemannspris-nominert for. Alle sangene på platen er gamle, religiøse folketoner som står i Norsk salmebok. En ny vri er at alle melodiene har fått nye tekster, og at de alle er skrevet av kvinner (Marit Kaldhol, Hilde Myklebust og Bente Bratlund).

– Mange salmer er mørke og farlige. De handler om dommedag, og er ikke akkurat oppløftende. Jeg ville finne ut hva som skjer når salmetekstene er skrevet av kvinner. Tekstene i salmeboka er jo stort sett skrevet av menn, påpeker Lech.

Resultatet ble tekster som Lech kaller «ydmyke og lyse». Med fokus på takknemlighet, men også sårbarhet.

– Det gjorde godt å synge disse tekstene. Vil noen ha dem inn i salmeboka, skal ikke jeg stå i veien for å si det sånn, sier Lech og ler.

Inspirert av Jazz på svenska

Sangeren har selv et nært forhold til religiøse folketoner fra barnsben av. Blant annet etter å ha lyttet mye til morfaren som var organist. En annen kime til at albumet ble til, var hennes kjærlighet til Jan Johanssons Jazz på Svenska (1964).

– Plata består av svenske folketoner – gjort på jazzmåten. Det er jazz, samtidig som det er folketoner. Jeg ønsket å plassere meg samme sted, med utgangspunkt i norske folketoner, forteller Lech.

Og Lech fikk det som hun ville, hun fikk til og med Georg Riedel, bassisten på Johanssons legendariske plate, med på innspillingen. Nå, ti år etter at albumet kom ut, ser hun frem til å spille i Fredrikstad med flere av musikerne fra innspillingen. Besetningen består av pianist Erlend Slettevoll, organist David Wallumrød, trommis Børre Flyen og bassist Marius Reksjø.

– Publikum vil få oppleve vakre melodier, men også numre som er ganske så eksplosive og dynamiske. Vi er ikke redde for å «buldre og brake». Samtidig er vi ikke redde for stillhet. Jeg kan love at konserten kommer til å være veldig levende, sier Lech, som er kjent for å gi mye av seg selv på scenen.

– Sirkus

Lech har lang fartstid som artist, blant annet som frontfigur i bandet Beady Belle. Hun har et stort antall plateutgivelser, internasjonale turneer, prosjekter og utmerkelser bak seg. Og så plutselig dukker hun opp i programmene Stjernekamp og den norske Melodi Grand Prix-finalen.

– He, he, ja jeg følte at jeg burde være litt vågal. Og jeg angrer ikke på at jeg takket ja til å være med. Mange sa: «At du tør å synge innenfor alle disse sjangrene!» Det var ikke skummelt, det var bare gøy. Men alt sirkuset rundt med avstemminger og å være på tv, det var en bøyg. Bortsett fra det kunne jeg sikkert sunget 100 sjangere og vært helt galskap-klovn, jeg!

Nå tror artisten at hun har sprellet fra seg for en stund. Gjennom koronaen har hun ifølge egne utsagn «murt seg inn og laget masse musikk». Til våren blir det ny plate:

– Da skal jeg kose meg på turné og møte folk igjen, fastslår Lech fornøyd.

Del dette innlegget
X